"Når eleven får ordet..." : læring, trivsel og relasjon til lærar : skildringar frå elevar med psykososiale vanskar

Bakgrunn for val av tema Elevar med psykososiale vanskar er ei elevgruppe mange er engasjerte i. Foreldre er opptekne av deira son/dotter si utvikling og fungering. Skulen opplever å ha utfordringar knytta til denne elevgruppa (Stortingsmelding 30 2003/04). Pedaogisk Psykologisk Teneste (PPT) vert ofte kopla inn. Det same vert Barne- og ungdomspsykiatri(BUP, helsesøstrer og i nokre tilfeller barnevernstenesta. Mange vaksne møtes for å drøfte korleis ein skal forstå dei vanskar eleven har, kva tiltak som kan setjast i verk m.m. Elevar med psykososiale vanskar opptek på same vis ulike fagområde. Fagområde som psykiatri, psykologi, pedagogikk, spesialpedagogikk, sosiologi er ut frå ulik ståstad opptekne med å utvikle forståing av samanhengar, terapeutiske og pedagogiske tilnærmingar, metodikk for opplæring m.m. Ut frå ei tenking om at "den veit best som har skoen på" ynskjer eg å lytte til elevane sine eigne skildringar av korleis dei opplever skulesituasjonen sin. Problemstilling Kva meiner elevar med psykososiale vanskar er viktig for eiga læring og trivsel, og kva er viktig for ein god relasjon til lærar? Problemstillinga kan utdjupast med følgjande forskingspørsmål: - Kva faktorar er viktige for eigen læringsprosess? - Kva faktorar skapar trivsel i skulesituasjonen? - Kva faktorar er viktige for god relasjon til lærar? Metode Eg nyttar ei kvalitativ tilnærming til problem-stillinga, og har intervjua 7 elevar (2 jenter og 5 gutar) i alder 12 15 år, d.v.s. elevar i 7. 10. steg i grunnskulen. Elevane har kontakt med Pedagogisk Psykologisk Teneste (PPT), og 3 PPT-kontor har vore bindeledd til kontakt med informantane. Eg vel å la elevane kome til orde utan innblanding frå foreldre og/eller fagpersonar. Utgangspunktet mitt er å undersøke kva elevar sjølv fortel om eigen skulesituasjon, og korleis dette fell saman med, eller bryt med, etablert kunnskap og teori innan fagområdet. Resultat Funna i undersøkinga peikar i retning av sirkulære samanhengar mellom læring, trivsel og relasjonar. Nokre informantar verkar å vere i positive læringssirklar. Kjenneteikn på positive læringssirklar ser ut til å vere at informanten i hovudsak opplever å meistre dei oppgåver han/ho møter, har funksjonelle strategiar for t.d. å skaffe seg hjelp og har forventning om å lukkast vidare. Meistring skapar motivasjon for innsats, noko som verkar å vere ei viktig drivkraft for læringa. Andre informantar ser ut for å vere i meir negative læringssirklar. Deira skildringar gjev inntrykk av manglande meistring når det gjeld mange skuleoppgåver, dei har lite funksjonelle strategiar for endre situasjonen og dei verkar nedstemte og oppgitte av eiga tilkortkoming. Informantane fortel at dei har planar om å skjerpe seg, utan at dei verkar å kunne kome ut av sirkelen på eiga hand. Skal sirkelen endrast, treng informantane god relasjon til lærar og kjensle av meistring. Gjennom å nytte Løysingsfokuserte tilnærmingar (LØFT) og Empowerment (myndiggjering) som pedagogisk innfallsvinkel trur eg at lærarar kan gje bidrag til at elevar opplever at små endringar skaper større endringar og slik kunne bidra til negative læringssirklar kan snu